Afrikansk motstand mot import av brukte klær

En av de mest interessante nyhetene for dem som er interesserte i brukte klær og deres betydning for samfunn og miljø i 2015 var at flere land i Afrika bestemte seg for at de ikke lenger skulle akseptere mottak av brukte klær fra hjelpeorganisasjoner i vestlige land. Selv Fretex har innrømmet at dette er forståelig ut fra de store samfunnsmessige konsekvensene av denne importen.

Landene som nå har tatt en slik beslutning inkluderer Rwanda, Burundi, Kenya, Tanzania, og Uganda, altså land i Øst- og Sentral-Afrika. De har vedtatt at de heretter skal satse på å bygge opp og beskytte sin egen industri innen for tekstiler, lær, og bekledning, og at dette best kan gjøres ved å hindre at klesmarkedene blir oversvømmet av billige bruktklær fra Vesten. Beslutningen ble tatt i samråd av statslederne som var samlet til møte i Det østafrikanske fellesskapet. Tidligere har også andre toneangivende land i Afrika sør for Sahara, som Sør-Afrika og Nigeria, lagt restriksjoner på slik import.

Afrika har lenge hatt sin egen tradisjonelle måte å produsere tekstiler og tøy på, og det finnes mange designere, syersker, skreddere, osv. på kontinentet. Det som i stor grad mangler er imidlertid en moderne og kostnadseffektiv industri for massemarkedet som kan ta opp kampen mot importerte varer. Å få i gang en slik industri er vanskelig så lenge det hele tiden strømmer inn containere med billig tøy som selges til grossister for noen kroner sekken.

Norske organisasjoner har tradisjonelt ikke eksportert til Afrika, men heller vært innrettet mot land i Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen. Det viser seg imidlertid at disse butikkene i svært mange tilfeller er nødt til å kvitte seg med varene gjennom eksport til andre land, deriblant ofte fattige land i den tredje verden.

Det er viktig at brukte klær utnyttes, men det beste er at nordmenn tar ansvar for å gjøre nytte av brukte klær – og kanskje også ta vare på dem de har litt lenger.